Menighetens perspektiv og kirken
TANKER FRA MENIGHETSMEDLEMMER
«Hvordan kunne dette skje?»
«Denne pastoren er jo så gud-hengitt!»
«Hun må ha forført ham.»
«Kanskje hun er ute etter penger?»
Dette er noen av kommentarene du hører når nyheten om en pastors seksuelle overgrep har nådd menigheten. Menighets-medlemmene, som et hele, er generelt sjokkert og ute av stand til å forstå hvordan noe sånt kunne skje. Vantroen florerer, blandet med sladder. Dessverre er disse umiddelbare responsene sjelden til noen trøst for noen, spesielt ikke for offeret. Når forsamlingen plasserer skylden for
en pastors overgrep på offeret, blir hun utsatt for nok et overgrep.
Det er viktig at menigheten elsker og støtter offeret og hennes familie, så vel som pastoren og hans familie. Elske og støtte betyr ikke at man skal lukke øynene for fakta, la pastoren forbli i sin stilling og se bort fra hans synd mot Gud, offeret, sin familie og menigheten. Kjærlighet—ekte kjærlighet—søker evig velvære fremfor midlertidig flukt fra ansvar.
HVORDAN SKULLE DU REAGERE MOT ET OFFER?
Hun fortjener din kjærlighet, medlidenhet og ekte bekymring for det som har hendt henne. Lytt…og lytt mer. Hun vil trenge din medfølelse og forståelse, selv om du egentlig ikke er i stand til å forstå hvor-dan dette kunne skje. La henne få vite at du tror på henne og vil be for henne. La samtalen være fortrolig. Tilliten hennes har allerede fått seg en knekk av pastorens svik, ikke la henne oppleve et nytt svik.Like så viktig som å vite hva en skal si og gjøre er å vite hva en ikke skal si eller gjøre.
UNNGÅ Å SI OG GJØRE TING SOM AT:
• «Du må ha visst hva han ønsket.»
• «Hvordan kunne du ha vært så dum?»
• «Du skulle ikke ha kledd deg slik.»
• «Du er bare uten evne til å tilgi.»
• Hevde at offeret er ondt fordi hun sladrer om overgrepet.
• Be offeret om å holde det hemmelig.
• Beskylde offeret for hat, sjalusi, hevn eller ønske om å ødelegge menigheten.
Mange offer har tidligere erfart overgrep eller andre traumer i livene sine. Dette kan til tider påvirke deres dømmekraft på forskjellige områder (klær, en annens karakter og hensikt). Overgrep har ingen ting å gjøre med intelligens. «The Hope og Survivors» har assistert offer fra alle klasser i samfunnet, inkludert sertifiserte terapeuter, sykepleiere, etc. Intelligens, kunnskap, utdannelse—eller mangel på det—er ikke indikatorer på sårbarhet overfor overgrep. Det er den emosjonelle tilstanden som primært gjør noen sårbar.
Noen ganger kan ikke saken finne sin løsning i menigheten, overgrepssaker må da bringes inn for domstolene. Husk, hvis dette skjer, var det sannsynligvis ikke offerets førstevalg, men det eneste valget hun føler hun har etter manglende opp- reisning gjennom sin kjære menighet. Hvis dette skjer, vær da klar over at hoved- problemet ikke ligger i å spørre hvordan retten dømte i saken. De fleste saker blir avgjort utenfor retten, og selv om en sak går til retten, reflekterer ikke kjennelsen nødvendigvis overgriperens uskyld eller skyld. Hovedfokuset skulle alltid være frelsen til både den fornærmede og overgriperen.
Menighetsmedlemmer må lære å mestre smerten og stresset som pastorens synd fører med seg. De har også blitt forrådt og bedratt av pastoren. Det vil ta tid å bli helbredet som en troende gruppe. Noen kan bli så desillusjonert av hva pastoren har gjort at de til og med kan forlate menigheten—eller snu seg bort fra Gud—for godt. Konsekvensene av at en pastor sviker sitt hellige kall er mange, og påvirker ikke bare menigheten men også sam-funnet for øvrig.
Forsamlinger som erfarer en pastors seksuelle overgrep vil møte mange utfordringer. Det vil være noen som støtter pastoren og ønsker å beholde ham som pastor. Andre vil støtte offeret. Det som virkelig gjelder er å følge Guds vilje i saken, og dette kan bare skje ved å følge Hans Ord. Bibelen gjør det klart at konsekvensene av en leders synd er alvorlige. En pastor med en moral som har latt ham begå et seksuelt overgrep, har vist at han er ute av stand til å representere Kristus som en leder for folket. Med tanke på hans egen evige skjebne, trenger han å tre tilbake eller bli fjernet slik at han kan fokusere på å reetablere et frelsende forhold til Kristus.
HVORDAN KUNNE DETTE SKJE?
I en rådgivningssituasjon eller ved å jobbe sammen, kan pastoren begynne å dele sine følelser med en annen kvinne, og noen ganger forvrenge Skriften på en snedig måte for å oppmuntre eller rettferdiggjøre sin gale oppførsel og skape problemer i ekteskapet hennes.
HVORDAN KUNNE VI HA VISST?
Ingen kan med sikkerhet kjenne sinnet eller hjertet til noen annen, men vanligvis er der indikatorer i en pastors liv som indikerer at noe er galt fatt. Utvendig kan han være overdrevent vennlig eller flørtende. Kanskje er han veldig kontrollerende eller manipulerende som indikerer fokus på selvet, som kan lede til et maktovergrep. Han kan bruke upassende kommentarer til eller om kvinner. Og hvis han, alene med en kvinne, skal veilede og gi råd, kan det åpne døren for upassende seksuelle tilnærmelser og forgripe seg på en som er i hans forvaring. Innholdet i talene hans eller fremleggelsen av disse kan brått ha endret seg, og ikke lenger besitter den ånds fylte kraften han
Menighetens perspektiv og kirken / The Hope of Survivors / engang hadde. Alle disse utvendige indikatorene er tegn på en innvendig kamp, en som kan være et resultat av å neglisjere personlig bønn og andakt.
Satan arbeider konstant for å ødelegge
Guds budbærere og barn. På grunn av dette, trenger vi kontinuerlig å løfte opp hverandre i bønn, bønn om Guds ledelse og beskyttelse.
HVEM KAN VI STOLE PÅ?
For å være troverdig, må pastoren ha Kristus boende i hjertet. Et slikt forhold vil åpenbare seg selv i pastorens opp-førsel. Han vil ha et hellig ønske om å tjene andre, ikke seg selv. Som en sann Guds tjener vil han være ærlig, trofast og lojal mot sitt kall.
HVORDAN KAN VI FINNE LEGEDOM?
Bare Gud kan bringe sann legedom fra en slik smerte og ruin. Vi må be for hverandre, for pastoren, offeret og deres familier. Be Gud om å tilgi og helbrede dem, og om å gjenoppbygge deres ekteskap. Rekk ut en hånd til andre rundt deg som er såret og tilby dem støtte og oppmuntring. Husk at åndelig helhet og legedom er et resultat av å se på Gud og ikke på mennesker.
HVORDAN SKULLE MENIGHETEN HÅNDTERE DETTE?
Menigheten skulle først søke Gud om vei-ledning gjennom bønn og Den Hellige
Ånds ledelse. Da kan den forsiktig og taktfullt informere menigheten om pastorens moralske forfall, og at han ikke har holdt i hevd den høye standarden som er nødvendig for en leder i hans posisjon, og som Bibelen og menigheten krever. I denne krisen kan ikke menigheten benekte fakta og legge skylden på offeret for det prestelige
seksuelle overgrepet. Forklar menig-heten at dette ikke er vanlig utroskap, men heller en situasjon hvor, på grunn av ubalansen i makt, en pastor har misbrukt
sin autoritet.
Fordi han brøt den hellige tilliten dette embetet krever, må han trekke seg fra sin posisjon.
Menigheten skulle tilby assistanse til pastoren, hans familie og ofrene i form av god
rådgivning, og gi dem muligheter til å finne åndelig og emosjonel legedom. Men, mens
kirken skal fortsette å rekke ut en forsonende og tilgivende hånd til den overgripende pastoren, må det være klart forstått at; hvis pastoren fortsatt skal være medlem av menigheten, må han ta de nød-vendige grep som klart og tydelig viser tegn på sann og oppriktig anger.
Kanskje undrer du deg fortsatt på om en pastor som har falt moralskt på denne måten burde bli stilt til ansvar. Følgende spørsmål må da stilles: Hvordan vil verden se på Guds opphøyde karakter, og Hans kraft til å arbeide gjennom menigheten for å frelse mennesker fra synd? Og hva vil det fortelle samfunnet hvis en menighet ikke tar affære mot en åndelig leder som har fordervet sin karakter? Å konfrontere og fjerne et umoralsk lederskap kan i første omgang bringe skam over menigheten, men til slutt vil den forevige dens vitnesbyrd til samfunnet, som et
lysende fyrtårn av håp, i en verden full av ondskap.
Prestelig seksuelle overgrep er en åndelig og emosjonell krise for hele menigheten, ikke bare for offeret. Menigheten kan ikkeunns lippe sitt ansvar om å konfrontere prester/pastorer som har forgrepet seg, og avsette dem som ledere. Da vil kirken oppfylle sitt ansvar i tjenesten om å bringe Kristi helbredende kjærlighet til offer utsatt for seksuelle overgrep fra preste-skapet, og hjelpe dem til å gjenvinne troen. Bare da kan menigheten være et troverdig vitne for samfunnet, og bli en trygg plass hvor sårbare mennesker kan finne vern fra en ond og skadelig verden.